Tilgjengelighet på dagsorden!

Det er på høy tid å sette fokus igjen på Hamar sentrum –byens hjerte.
Sentrum trenger mer fottrafikk, mer besøk, mer kunder for å etterstrebe vårt helt konkrete mål med alt vi foretar oss i Hamar Sentrum AS - nemlig å tilrettelegge for økt handel og etablering i sentrum.

Tilgjengelighet er og blir et helt essensielt begrep for Hamar sentrum. Det må bli enklere for publikum å bruke sentrum. Det er en parameter som vi øver trykk på og som vi må se på mulighetsrom for - sammen.  Vi må kunne ta opp diskusjonen om Hamar er tilgjengelig nok – eller ikke. Vi må kunne snakke konstruktivt sammen – om parkering.  Vi må kunne snakke konstruktivt sammen om hvilke tiltak som er det beste for byen, og vi må kunne stille spørsmål om de som definerer hva som er det beste for byen i enkelte tilfeller – har vurdert dette opp imot det som er det beste for næringen som skal overleve i byen, og sentrum – Hamars hjerte. Er det noens rett til å definere Hamar som en sykkelby for at det åpenbart er en ideell visjon - men kanskje ikke så realistisk?

Det er vel rart å skulle tro at parkering ikke skal være viktig for Hamar sentrum, når det helt åpenbart er ekstremt viktig for kjøpesenterene i byen.
Hamar Sentrum definerer ikke CC Hamar som noen konkurrent. CC Hamar er kanskje den største årsaken til at folk besøker Hamar daglig. Uten tvil. Og en av mange gode grunner - er parkering. Hvorfor tror noen da at parkering ikke skal være like viktig for Hamar sentrum?

Vi driver næring der også. Vi driver stor næring der. Hvis vi ser på en omsetning i størrelsesorden +1 mrd på CC Hamar med alt, så omsetter sammenlignbar sentrumsnæring for nogen lunde det samme totalt sett. Vi er like avhengig av tilgjengelighet vi – som det er opplagt at det må være gode parkerings-muligheter på CC. Vi opererer ikke på like vilkår.

Når næring, butikker og konsepter vurderer Hamar sentrum som et sted å etablere seg, så selvfølgelig vurderer de alle aspekter ved det.  Hvor mye folk er det i sentrum, i gågata, i strandgata. Er det tilrettelagt for fottrafikk. Er grunnforholdene optimale for besøk, etablering og handel med utviklingspotensiale utover det man rår over selv. Får man noe drahjelp? Er sentrum tilgjengelig nok? Er grunnforholdene på plass?

«Hamar er en bilby» - sier også politikere i Hamar. «Vi er ingen sykkelby, vi har ikke geografi til det, vi har ikke klima til det»

Vi kan mene hva vi vil, men det er lite folk i den store sammenhengen som sykler, går eller kjører kollektivt til Hamar by. Folk kjører bil. Folk bor for langt unna og vi er avhengig av tilgjengelighet for store områder rundt Hamar. Vi er avhengig av at folk får parkert. Det kan virke som anleggelsen av sykkelbaner i Hamar ble noe tilfeldig, og det oppleves ikke som om det er veldig mange som bruker dem, eller at de er hensiktsmessige. Men det har konsekvenser for sentrum.

Det det har ført til, er fjerning av en mengde parkeringsplasser i sentrum og det reduserer tilgjengeligheten i stadig større grad. Vi må rett og slett finne løsninger på dette – sammen. Når man ikke får parkert i byen, så parkerer man der man får parkert - på steder hvor dette er prioritert. På den måten driver vi ikke butikk i Hamar på like vilkår.

La det være nevnt, at det finnes personer som har drevet næring lenge i sentrum, som kunne tenkt seg enveiskjørt biltrafikk og «lomme-parkering» forkorte stopp – i gågata igjen. Ja, du leser riktig. Ikke spesielt realistisk, men det illustrerer en utfordring. Tilgjengelighet.

Mjøsfronten er blitt et flott prosjekt som vi alle er stolte av, og som tilreisende ikke trodde de skulle finne på innlandet – ved Mjøsa. Fantastisk.
I den prosessen har de stengt halve 8-metern for parkering. De nye planene viser vel at stort sett hele den andre delen av 8-meteren mot jernbanen– også forsvinner etter hvert. Fine planer, men hvor er erstatningen? Jo, i det jeg skriver dette, så leser jeg også i lokal presse at Kommunen også har dette på dagsorden. Det sees i sammenheng med nettopp fjerning av parkering på 8-metern, og et godt steg på veien med konkrete sentrumsområder man vurderer som erstatningsplasser.

Man sier at vi må være flinke til å fortelle oss selv i sentrum og egne ansatte at vi aller helst ikke bør parkere på plassene i sentrum. De bør være til våre kunder, sies det. Ja, utvilsomt riktig tenkt, men hvor skal alle ansatte i sentrum parkere da?  Hvor blir det av tilgjengeligheten for dem – også?  Vi har vel savnet en plan eller fokus på dette for fremtiden. Som sagt - det ser ut til å begynne å røre litt på seg fra kommunalt hold. Det er bra tanker!

Det bør være som med jordvern: Du må gjerne ta dyrkbar jord, bare du kommer opp med erstatningsområder for dyrking.

Du må gjerne utvikle en fin by med mindre parkering i gatene, men du må komme opp med en god og praktisk erstatning. 2 fulle offentlige parkeringshus holder ikke. Avkortning av tilgjengelige stor-parkeringer holder ikke. Erstatninger finnes ikke, og ingen tar egentlig problemet på alvor – nok.  Det må høyere opp på dagsordenen.

Og tiden går. Det finnes gårdeiere og eiendomsbesittere som har områder og initiert vilje til å bygge parkeringshus i sentrumsområder, men bestemmelser i kommuneplan setter stopper for å effektuere. Har vi egentlig råd til at vi som kommune ikke prøver å være mer løsningsorientert på private initiativ? Skal vi ta vare på sentrum, så må vi legge til rette for at sentrum kan tas vare på. Tilgjengelighet.

Det å ta vare på sentrum er ikke ensbetydende med å fjerne biltrafikk i byen. Det er å tro på julenissen. Spør næringen selv. Det er ingen av dem som håper på et bilfritt Hamar. Langt derifra. Vi får ikke ad-hoc trafikk i sentrum, når folk ikke kan få parkert på kortere sikt for drop-in ærender. Vi får ikke folk til å vandre i sentrum og bruke sentrum, når man ikke får parkert i nærheten.
Og ja, det går an å få parkert i sentrum, men folk har ikke tid til å lete. Gidder ikke lete. Det finnes enklere løsninger.

Vi utvikler, og private initiativ fra eiendomsbesittere er - og har vært - den viktigste årsaken til sentrumsutviklingen. Men de trenger hjelp, velvilje, dispensasjoner og fornuftig vidsyn, slik at vi sammen kan løse noen av utfordringene.  

Tilgjengelighet er ikke løsningen på absolutt alt, men en viktig forutsetning for at vi skal få utviklet byen med riktig innhold, med utvidet innhold, med innhold som gavner byen – og økt fottrafikk.

Hamar er på en måte et kjøpesenter i seg selv. Et kjøpesenter uten vegger og tak, et kjøpesenter uten fellesbestemmelser for omtrent alt for hvordan din butikk skal forholde seg til markedet og hverandre. Det er også en grunn til at stort sett alle våre næringsdrivende i sentrum – er nettopp i sentrum. Så har vi selvfølgelig forbedringspotensial på mange andre plan, uten tvil. Og det jobber vi med. Men – grunnforholdene, de må på plass.

Vi må sette tilgjengelighet på agendaen. De ansatte i byen kommer ikke alle gående, syklende eller reiser kollektivt. De besøkende kommer ei heller bare gående, syklende eller med buss. Vi kan ikke bare bestemme at det er sånn det bør være, og innrette logistikken deretter. Det får konsekvenser. Ikke bare for sentrum, men for et helt Hamar – som med all sin utbygging blir gjenstand for mer tilgjengelighet i årene som kommer.

La oss løfte temaet opp på et nivå det fortjener.  

‍